Du er her:
  • Aktuelt
  • Nytt

    Kuratorens rolle

    Thale Fastvold og Tanja Thorjussen har gjennom sitt samarbeidprosjekt LOCUS påtatt seg oppgaven med å gi ut en bok med tekster som kan belyse kuratoren og dennes rolle i norsk kunstliv. Boken vil bestå av ferdigskrevne tekster levert av kuratorer, samt av intervjuer, også disse med kuratorer. Det er første gang at en slik bok, hvor kuratorer retter fokus på det norske kunstlivet, utkommer i Norge. De prosjektansvarlige har begge nylig avsluttet kuratorstudiet ved Høgskolen i Telemark. Studiet er et samarbeid mellom Norske Kunstforeninger, Nasjonalmuseet og Høgskolen i Telemark. Foto: Marius E. Hauge

     

    Thale Fastvold og Tanja Torjussen

    Foto: Marius E. Hauge

     

     

    -Dere har begge bakgrunn som billedkunstnere?
    -Ja, vi er utdannet billedkunstnere, Tanja Thorjussen har en Bachelor of Fine Arts fra Parsons i New York og Thale Fastvold har en Bachelor i fotografi fra IED i Roma. Jeg var ferdig i 1998 på Parson School of Design, og jobbet som kunstner i New York en stund. Begge har jobbet en del innenfor gallerier der. I New York jobbet jeg også som kurator, sier Tanja Thorjussen. Da jeg flyttet tilbake til Norge i 2006, så jeg at det var opprettet et kuratorstudium ved Høgskolen i Telemark og tenkte at det hadde vært interessant å begynnne på, sier hun.
    -Det som er fint med denne utdannelsen, er at man kan kombinere den med jobb, siden den pågikk som et deltidsstudium over to år med åtte samlinger i året, sier Thale Fastvold.
    -Vi begynte å samarbeide ganske tidlig under kuratorstudiet både med kurator- og kunstprosjekter, opplyser Thorjussen. Vi har arrangert flere videokunsteventer siden 2007, og har jobbet med planleggingen av utstillingen ”Yonder” siden 2006. Utstillingen ble vist i Galleri 69 på ”Grünerløkka Lufthavn” i august i år og inneholdt verk av fire internasjonale kunstnere.
    -Vi begynte på kuratorstudiet i 2006. Studiet er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark, Norske Kunstforeninger og Nasjonalmuseet. De fleste samlingene var her i Oslo, ved Nasjonalmuseet. Vi har samtidig jobbet innenfor kunstfeltet. En del av studiet omfatter praksisplass innen gallerier og institusjoner, sier Thorjussen. - De prosjektene vi samarbeider om, er ofte små utstillinger, bl.a. en del videokunst. Vi finner i disse tilfellene visningsrom som egner seg til vårt formål.
    -Boken som vi nå jobber med har fått arbeidstittelen ”Kurator” og er det neste prosjektet for vårt samarbeid. Vi begynner å komme ganske godt i gang, sier Fastvold. - Vi har tatt med 22 kuratorer som skal bidra i denne boken enten som skribenter eller ved at vi intervjuer dem.
    De fleste av dem som bidrar, har sitt virke innen det norske kunstlivet som kuratorer. Noen jobber ved institusjoner mens andre har sitt virke som kunstner/kurator eller frilanskurator, sier Thorjussen.
    - De som bidrar representerer, et vidt spenn innen kuratering. Alle er aktive som kuratorer eller har vært
    studiet innen kuratering, som f.eks. Jorunn Veiteberg ved Kunsthøgskolen i Bergen. Det at begrepet kurator er såpass nytt i Norge, var en av grunnene til at vi så at denne boken var nødvendig. Det har tidligere ikke vært skrevet så mye på norsk om kurator/kuratering. Da vi studerte, så vi at det fantes få tekster på norsk av norske utøvere.
    -Det er mye skrevet på engelsk eller andre språk, det finnes en hel del publikasjoner som var pensum på kuratorstudiet, og som vi kjenner til. Det finnes imidlertid ikke noe tekstsamling på norsk, sier Fastvold
    -Vi så at de fremmedspråklige tekstene ikke tok opp problemstillinger som finnes i Norge, med den historien som vi har her og med de kunstnerdrevne institusjonene. Dette er jo noe som kanskje kan være viktig å se på ved et kuratorstudium. Vi håper at disse problemstillingene kommer frem i tekstene som blir presentert i boken. Vi tror at det er et behov for denne publikasjonen.
    -Da kuratorbegrepet kom inn i det norske vokabularet på slutten av 1980-tallet, var det mange som ikke skjønte hva en kurator egentlig var?
    -Ja, eller de visste ikke hvordan de skulle forholde seg til dette og hadde kanskje et inntrykk av at en kurator var fra et annet land og en annen kultur, sier Thorjussen.
    -Det fantes jo folk som jobbet med kuratering selv om de ikke nødvendigvis ble kalt kuratorer i Norge på den tiden. Det er jo også dette vi vil kunne se i denne boken. Kuratorene har forskjellig bakgrunn som f. eks. kunsthistorikere, kunstnere, gallerister, konservatorer. Vi har ikke trukket de kommersielle galleriene inn i denne boken, sier Fastvold.
    -Hvem var kurator tidligere?
    -Før kuratorbegrepet ble vanlig, var det nok intendanten som fungerte i denne rollen, sier Thorjussen.
    -Kan dere beskrive hva en kurator gjør?
    -En kurator jobber først og fremst med å lage utstillinger, sier Fastvold.
    -Kuratoren plukker ut kunstnere og lager en utstilling av disse kunstnerne på bakgrunn av hva som helst, egentlig, det kan f.eks være et tema, sier Thorjussen.
    -Essensen i det man gjør som kurator er veldig enkel, men man kan også gjøre det veldig komplisert.
    -Man kan gjøre dette på mange forskjellige måter. Noen kuratorer lager en utstilling ut fra et kunstnerskap, hvor man gjør et utvalgav verk av kunstneren, f.eks. en retrospektiv utstilling sier Fastvold.
    -I museumssammenheng kan kuratoren lage en utstilling på bakgrunn av en tidsepoke eller et kunstnerskap. De som har blitt kjent som kuratorer, er kanskje de som har laget utstillinger med utgangspunkt i et spesifikt tema og dermed valgt ut verker og kunstnere ut fra denne idéen. Dette har nok vært problematisk for mange innen kunstverdenen, siden de har en oppfatning av at kunsten ikke får førsteprioritet og at de opplever at fokuset rettes mot kuratoren. Det har vært debatter som har omhandlet nettopp dette. Man har vel fått en del av denne frykten utenfra gjennom media. I Norge har ikke dette vært vanlig - man har ikke sett stjernekuratorer som ikke fremhever kunstnerne, sier hun.
    -Det kan vel også være en fordel for en kunstner å bli utvalgt av en kjent kurator?
    -Ja, men det kommer jo frem av de fleste vi har snakket med at kuratorene har stor respekt for kunstnerne. Det er jo kunstnerne kuratoren jobber for, sier Thorjussen.
    -Og lever av, skyter Fastvold inn.
    -Når begynte dere å jobbe med idéen om en bok, og hvordan gjennomføres dette?
    -Vi begynte vel for ca. et år siden. Vi har et ganske godt innblikk i hva som skjer akkurat nå innen vårt nettverk, derfor ble det tidlig klart hvem det var opplagt å ha med i boken, mens andre har kommet inn etterhvert under arbeidet. Vi har jo på en måte kuratert disse bidragsyterne, vi ønsker en fin sammensetning, en gruppe som utfyller hverandre, sier Thorjussen.
    -Vi har ønsket å ha med skribenter som skriver forskjellige type tekster slik at det blir interessant å lese boken, sier Fastvold.
    -Kuratormiljøet i Norge er lite og spesifikt akkurat som andre miljø innen f.eks. forskning. Vi er en liten gruppe som hele tiden er i dialog med hverandre. Kunstmiljøet er også lite og oversiktlig. Vi har tatt med kunstnere som også er kuratorer. Utøvende kunstnere har en helt annen innfallsvinkel til kuratering av utstillinger enn kuratorene som jobber innen store institusjoner. Man kan i noen tilfeller presentere kunstnere der selve prosessen og gjennomføringen av prosjektet skjer ganske raskt, i motsetning til utstillinger som planlegges og gjennomføres i løpet av et eller flere år, sier Thorjussen.
    -Kuratorer utgjør ikke en homogen gruppe, men er folk med vidt forskjellig bakgrunn som gjør ganske forskjellige prosjekter, samtidig som kuratorens rolle er relativt definert. Det er dette vi ønsker å formidle gjennom boken, sier Fastvold. - Man kan ikke bare definere en kurator som en som lager utstillinger, det ville blitt for snevert. Man trenger denne boken for å kunne se hva all disse menneskene med sine forskjellige bakgrunner holder på med med når de planlegger, organisere og gjennomfører en utstilling, sier hun.
    -Hva er kriteriene for utvalget i boken?
    -At de jobber aktivt som kuratorer i Norge i dag, opplyser Thorjussen. Vi ønsker at boken ska gi et bilde av hva som skjer innen kunsten her og nå. Det har jo ikke tidligere blitt gitt ut en slik publikasjon. F.eks. ville det vært interessant om man hadde en slik publikasjon ut fra det som foregikk på 1990-tallet. Vi ønsker å se på det som skjer nå og på hvorfor det skjer. Med disse to studiene innen kuratering i Norge, vil det bli en bevisstgjøring og profesjonalisering av kuratoryrket og hva dette faget innebærer. Vi opplevde også at de som har deltatt ved disse studiene, har hatt vidt forskjellige bakgrunner.
    Det har vært kunstnere, kunsthistorikere, men også folk som jobber med gallerivirksomhet. Dette vil nok komme til å påvirke kunsten både i de kunstnerdrevne og mer kommersielle kretsene, sier hun.
    -Hvordan kan man beskrive forskjellene mellom kunstscenen i New York og det som foregår her hjemme?
    -Man kan vel kanskje si at det er både lettere og vanskeligere å gjøre prosjekter her, siden alle vet om hva som skjer og siden det er så små forhold, sier Fastvold. Det er nok mer tydeligere normer og uskrevne regler som man følger i Norge. I New York kan man mer gjøre ting på sin egen måte, men det er nok vanskeligere å lage et ”Big Bang” der siden det skjer så mye hele tiden. Samtidig har du allikevel en større frihet, sier hun.
    -Det som er fint her, er at alt er lett synlig og at man raskt kan få et overblikk over nye strømninger og tendenser innen kunsten, sier Thorjussen.
    - Men på den andre siden er det nok litt mindre mangfold, sier Fastvold.
    -Hvem er redaktør for boken?
    -Vi er begge redaktører for boken og når vi samarbeider om prosjekter, jobber vi som kunst- og kuratorgruppen LOCUS,
    sier Fastvold. Vi har mottatt støtte fra Institusjonen Fritt Ord til trykking av boken. Grunnfinansieringen er på plass. Vi har søkt andre instanser og håper at vi kan motta økonomisk støtte slik at vi kan honorere skribentene, designerne, fotografene og de øvrige som bidrar til boken. Forlaget Torpedo Press vil gi ut boken som etter all sannsynlighet vil utkomme i mars 2009, sier hun.
    -Hvem er målgruppen for boken?
    -Målgruppen er kunstnere, kuratorer, kurator- og kunststudenter, sier Thorjussen.
    -Kunstinteresserte rundt omkring i Norges land, gallerister, kunstforeninger og alle som lurer på hva kuratoren gjør og hvem kuratoren er, sier Fastvold.
     

    Medlemsblad

    KUNST PLUSS 3 / 2014

    – STATSSTØTTEDE KUNSTFORENINGER – HVA NÅ?
    – THE NEW YORK ART BOOK FAIR
    – KJELL BJØRGEENGEN – I VIDEOKUNSTENS LYS
    – FYLKESKUNSTLAGENES ROLLE
    – TIL SALGS? SEMINAR OM SPONSING I KUNSTHALL STAVANGER
    – BRYNE KUNSTFORENING SATSER PÅ UNGE KUNSTNERE
    – VEL BEVART – OM KUNST PÅ PAPIR

    Les mer >>

    Aktivitetskalender

    Nyhetsbrev

    Bestill nyhetsbrev fra Norske Kunstforeninger

    Presseklipp

    Norske Kunstforeninger - Kongens gate 2, 5. etasje - Postboks 477 Sentrum - 0105 OSLO - Tlf: 22 42 20 35 - Faks: 22 41 61 77